Author Archives: Peter Lütken

Forulempet, sa De?


Så var det altså min tur. Jeg har blitt lagt til på Elin Gregussons «shit list». Jeg er angivelig en del av en organisert «trollfabrikk» og mye kan tyde på at hun anser meg som en del av «finanseliten» som er ute etter å ta henne (hun har nå i hvert fall tatt seg bryet med å utheve navnet på min arbeidsgiver i kollasjen hun så omhyggelig har satt sammen – Burde jeg føle meg smigret?).  


Som en saksopplysning kan jeg nevne at jeg fortsatt jobbet som sykkelmekaniker når jeg første gang trykket «liker» på Facebook-siden «Forulempingstilsynet«.

Hva er så «Forulempingstilsynet»? Jo, det er en Facebook-side som oppstod i kjølvannet av diverse grovt ærekrenkende bloggposter ført i pennen av folk fra det ytterliggående sykdomspromoterende miljøet kjent som «Antivaksere», folk som har fått den snedige ideen at vaksiner er roten til alt vondt eller vanskelig her i verden (nærmest i spennvidden fra brukket mellomaksling til kreft eller autisme). Disse bloggpostene inneholdt beskyldninger om at mennesker som imøtegikk påstandene til Antivakserene var pedofile, overgripere, etc. Grunnløse beskyldninger, men absolutt krevende å forholde seg til de det angikk.
Elin Gregusson har i flere år beveget seg i og rundt forskjellige konspirasjonsteoridyrkende miljøer, spesielt kretsen rundt ex-advokaten Marius Reikreås og hans såkalte «menneskerettighetsarbeid», hun var også en del av stortingsrepresentant Ulf Leirsteins famøse «Rettsikkerhetsgruppe» (sammen med tidligere nevnte Reikerås). Hun har også pleiet omgang i sosiale medier med folk i så vel Antivakser-miljøet, Frimannsbevegelsen og mye annet tøys og fjas.

Hvordan angår dette meg? Jeg har i mange år latt meg fascinere av hvordan folk ender opp med å synke dypere og dypere ned i kvikksanden som utgjør konspirasjonsteorier, antivaks-retorikk, barnevernshat og frimannsbevegelsen. I løpet av det siste året eller så har man i stadig større grad sett at disse miljøene smelter sammen og herjer rundt på sosiale medier på kryss og tvers av de forskjellige «ideologiene»

Mye av dette er i det siste også utmerket dokumentert i en artikkelserie i Dagbladet.

Enkelte har anlagt seg en slags hobby i å dokumentere galskapen som utspiller seg i disse miljøene (for eksempel Tøvsugeren og Smaken av Tull), andre forsøker å ta til motmæle de stedene det lar seg gjøre (se for eksempel i kommentarfeltene på en hvilken som helst nyhetssak som kan være i nærheten av å omtale vaksiner, eller på Folkehelseinstituttets Facebook-side)

Begge deler etter mitt syn helt i tråd med daværende statsminister Jens Stoltenbergs ønske i nyttårstalen fra 2012 om at nordmenn i større grad måtte gå inn i rollen som «digitale nabokjerringer» 

«Ikke for å sensurere meninger eller kvele debattene. Vi skal tåle det ubehagelige. Det som irriterer, provoserer og endog sjokkerer. Men – vi skal ta igjen. Vi skal svare»

Gregusson derimot, hun ønsker å sensurere og kvele ytringer. Dette forsøker hun ved å ringe opp og på andre måter kontakte arbeidsgivere, venner og familie av folk som er uenige med henne. Faktisk skal det ikke mer til enn å klikke «liker» på et innlegg som stiller spørsmål ved hennes framferd for å havne i unåde. 

Jeg har begått denne dødssynden det er å klikke «liker» på et innlegg på Forulempingstilsynets Facebook-side hvor det gjøres oppmerksom på at dette er en atferd Gregusson har anlagt seg. 


Jeg skal gladelig komme med den sjokkerende innrømmelsen at jeg klikket på «liker» på dette innlegget som en bevisst provokasjon. Jeg synes nemlig ikke noe særlig om at folk ikke skal tørre å uttale seg i frykt for å få trøbbel med sjefen eller at familiemedlemmer skal plages i tide og utide. Jeg vil ikke la meg tie, om det så er å ha klikket «liker» på et innlegg som opplyser om at en person har som modus operandi å kontakte folk som klikker «liker» på innlegg. «Forbrytelsen» jeg har begått er så utrolig latterlig at jeg i forsvinnende liten grad frykter at det skal avstedkomme noen konsekvenser. 

Elin Gregusson elsker å kalle folk som sier henne i mot nettroll, hun går ikke av veien for å fotfølge dem på nett, plage arbeidsgivere, venner, familie. Hun går ikke av veien for å dele og spre blogginnlegg som på urettmessig vis stempler uskyldige mennesker som pedofile. 

Jeg vil ikke la Gregussons atferd legge noen demper på mine fullt lovlige ytringer, jeg vil heller ikke akseptere at Gregussons manglende evne til å håndtere imøtegåelse og kritikk manifesterer seg i utidig kontakt og trakassering av såvel familie som arbeidsgiver.

Dog skal jeg gå med på at kyssesmilefjeset jeg la ut på Facebook (som en «skyte fra hofta»-kommentar til det faktum at Gregusson hadde laget tidligere nevnte kollasj om meg og mitt liker-klikk) kan oppfattes som en smule infantilt. Om dette vekker særlig anstøt hos Gregusson skal jeg gladelig redigere det vekk. Jeg vil jo nødig oppfattes som stivbeint og lite imøtekommende. 

Svar til Jøran Ødegaard, vedr. «Fysisk aktivitet – godt for klimaet»

I morges ble jeg gjort kjent med et leserbrev Jøran Ødegaard, gruppeleder i Gjøvik FrP og fylkestingsmedlem i Oppland, hadde på trykk i Oppland Arbeiderblad 14. mai.

Først og fremst vil jeg si meg helt enig i konklusjonen til Ødegaard, eller hva man nå skal kalle det, i det store regnskapet er nok ikke nordmenns sykling eller bilkjøring til eller fra jobb det som utgjør den store forskjellen på om vi får et karbonregnskap som går opp eller ei. 

Likevel var det en del momenter i leken med tall underveis som fikk meg til å sette morrakaffen i halsen.

Kort og godt: Regnefeilene til Ødegaard ligger i antagelsene om merforbruk av energi fra mat og i karbonregnskapet til maten.

I kalkulasjonen til ECF har de lagt til grunn at gjennomsnittlig kaloriforbruk for en EU-borger ligger på 3466 Kcal/dag. I samme kalkulasjon legger de til grunn at et typisk karbonfotavtrykk relatert til mat ligger på 1,83 tonn/år. Jeg har ikke klart å finne noen norsk kilde til et slikt tall, men et EU-snitt bør vel være i riktig nabolag i det minste. Utregningen her ender altså opp med at fotavtrykket til hver forbrukte Kcal er 1,44 g CO2-ekvivalent.

Jøran Ødegaard hevder at sykling (fremfor aktiviteten bilkjøring) øker energiforbruket med 310 Kcal/t, ECF sier 175 Kcal/t. Og her er det selvsagt klart at det nok kommer an på hva man anser som «rolig sykling», likevel vil jeg påstå ut fra de kilder jeg har klart å finne på nett (i tillegg til ECFs regnestykke) at 310 Kcal/t i ytterligere forbruk er i overkant høyt, og at 175 er langt nærmere sannheten.

Videre stusser jeg litt på hvordan den ekstra forbrukte energien erstattes, og det er også her jeg føler at Ødegaards løsninger bli i overkant lettvinte. Det er nesten så man kan bli fristet til å tro at regnestykket er satt opp slik for å passe til konklusjonen.
Sett at vi har motbakke begge veier på vei til og fra jobb og at bakbremsen ligger litt inn på, slik at vi ender opp med å bruke 310 Kcal/t ekstra i forhold til å holde i et bilratt. Ødegaard velger å ersatte dette med a) 250g biff, eller b) 125g biff og 125g luftsuppe og venteboller (siden forutsetningen hans er at den andre halvparten av dietten er karbonøytral). Begge scenarier er høyst urealistiske, for selv i et kjøttungt, amerikansk kosthold utgjør rødt kjøtt under halvparten av karbonfotavtrykket, og i et «normalt», amerikansk kosthold vil det utgjøre under 30%. I Norge vil vi nok ligge enda litt lavere, i tillegg har vi et energiforbruk som ligger noe under det tallet ECF har lagt til grunn, nemlig 2844g/dag (ref. tabell 2.49). Dette kan vi da jobbe videre med og anta at vi fortsatt bruker 1,83 t/år CO2 på mat (pga. lengre avstander eller «godt anlagte» vaner) eller at dette tallet pga. et lavere energiinntak vil ligge noe lavere. Vi ender likevel opp med at hver forbrukte Kcal ligger mellom 1,44 g og 1,76 g Co2

Skal vi ta regnestykket videre et steg får vi da 310 Kcal (i Ødegaards scenario) multiplisert med 1,76 g CO2 (ECFs tall med «Ola Dunk-bonus») = 546 g CO2, altså en ganske seriøs forskjell fra diettalternativ b) i regnestykket til Ødegaard (som tilsa 2787 g CO2)

Her har jeg altså hele tiden holdt meg til «worst case scenario» av de tallene jeg har klart å grave frem, som likevel er langt mer fornuftige og realistiske enn Ødegaards påstander.

Skal vi fullføre regnestykket ser vi da at 546 g CO2 x 500000 nordmenn x 100 dager = 27300 tonn
Ganske så langt unna påstanden om 139375 tonn i leserbrevet, og en reduksjon på 72450 tonn i forhold til om 500000 nordmenn kjørte rundt i dieselbiler med et CO2-utslipp på 133 g/km.

Noe som jo bringer oss inn på de andre fordelene med å velge sykkelen i stedet for bilen: Lavere utslipp av NOx, mindre svevestøv, mindre støy og ikke minst kortere bilkøer for de som ikke har sykling som alternativ t/r jobb.

Tror jeg holder meg til sykkelen fremfor å plages i bilkø, jeg.

Gammel historie som ikke er så gammel like vel – Lance Armstrong-saken

Lance Armstrong (Radio Shack)

Lance Armstrong, Tour of California 2010, bilde av http://www.flickr.com/photos/jdegenhardt/

Omsider har jeg, for første gang på mange dager klart å komme meg ajour med alt i tidslinja mi på Twitter. Skulle jo bare mangle, det har jo både vært Danmark rundt, Spania rundt og Colorado rundt på en gang og damene har sykla verdenscupavslutning. Men det som har tatt mest tid å pløye seg igjennom (og dette er årsaken til at jeg ikke bare har hoppa til toppen med en gang) er at Lance Armstrong har kasta inn håndkleet.

Selv sier han i en pressemelding at han ikke orker å bli herja med av mobberene sine lenger:

USADA has broken the law, turned its back on its own rules, and stiff-armed those who have tried to persuade USADA to honor its obligations. At every turn, USADA has played the role of a bully, threatening everyone in its way and challenging the good faith of anyone who questions its motives or its methods, all at U.S. taxpayers’ expense.

Ironisk dette, at om du bytter om på rollene i sitatet over, får du stort sett karakteristikkene man hører om Armstrong fra folk som kjenner han. Mer om eventyrversene i denne pressemeldingen i et senere innlegg.

Et gjentagende tema i meldingene folk har skrevet i kjølvannet av hånklekastinga har vært «Hvorfor gidder de? Alle de andre var like dopa?», andre igjen henfaller til en slags tankeeksperimentversjon av stolleken hvor man stryker kjente og kjære dopere og til slutt ender opp med en «vinner» som tråkka inn til tiende plass i sammendraget. Jeg er både enig og uenig med begge leire på en gang: På en side er det viktig at doperene blir kasta ut og får sin straff, og om det så skulle bli til at Lanterne Rouge ender opp med gul trøye også, så får det heller bare være sånn. Samtidig tror jeg at det lureste er å sette en stor stjerne ved siden av hele resultatlista og la den stå der til spott og spe. Som et monument over sykkelsportens mørkeste middelalder.

En annen kategori av reaksjonene jeg har sett og hørt på Armstrong-sakens «avslutning» i løpet av de siste dagene har vært skodd over samme lest som denne Twitter-meldingen:

Amfetaminvanene til Tom Simpson eller hvorvidt Eddy Merckx hadde brukt fencamfamine den dagen i Savona –
DET er gammel dopinghistorie. For selv om deler av dopingsaken rundt Armstrong dreier seg om ting som skjedde i forrige årtusen er dette fortsatt i høyeste grad en del av dagens sykkelsport.

Lance Armstrong har gjennom sitt nettverk av selskaper og kontakter eierinteresser i U23-laget Bontrager-Livestrong, både som eier (gjennom Capital Sports & Entertainment) og gjennom hovedsponsorene (Trek og Livestrong), på samme vis har han vært involvert i Radioshack. Hvordan henger alt dette sammen? Twittersignaturen @dimspace har nøsta i løse tråder en masse og laget et kart over edderkoppnettet til Lance Armstrong og noen av hans nærmeste venner og assosierte. I tillegg til vitnesbyrd fra tidligere lagkamerater og annet personell er det også klart at USADA mener å kunne bevise at Armstrong var dopa under det siste comebacket hans også, hendelser som ikke går stort lenger bak i tid enn f.eks. biffmiddagen til Alberto Contador.

Johan Bruyneel, Lance Armstrongs sportsdirektør gjennom ni Tours de France, og etter alt å dømme en av mesterhjernene bak dopingregimet i USPS og Discovery-lagene er fortsatt involvert i sporten gjennom Radioshack-Nissan. Selv om han formelt sett ikke er sportsdirektør (I følge nettsidene til laget er han «General Manager») er han aldri langt fra begivenhetenes sentrum, og når han ikke er opptatt med å krangle med rytterne sine i media sees han ofte hengende ut av lagbilen mens han gir troppene sine ordre.

Pedro Celaya har jobbet som lege i Bruyneel sine lag siden 1997, med unntak av perioden 99-03 år hvor han jobbet som lege på ONCE-laget sammen med den famøse laglederen Manolo Saiz (Han fra Operacion Puerto, ja)

Til sist har vi legene Michele Ferrari og Luis Garcia Del Moral og treneren Pepe Marti, som alle tre har godtatt livstidsutestengelser fra all olympisk idrett. Ferrari har vært aktiv i kulissene helt til det siste, blant annet hos Katusha, Astana og Lampre. Del Moral har i tillegg til sykkelsporten praktisert sportsmedisin i Valencia og har hatt flere tennisspillere på klientlista og Pepe Marti jobbet sammen med Alberto Contador frem til 2010.

Er dette folk som fortsatt skal få lov til å være en del av sykkelsporten? Er det OK at blåøyde 19-20-åringer skal kunne komme innunder de klamme vingene til folk som vi nå lærer har kontrollert og manipulert proffsyklingen etter eget forgodtbefinnende i et tiår? Bruyneel og Celaya har begge bedt om en høring i USADAs voldgiftssystem, saker som bør komme opp i løpet av høsten. Dette blir ekstremt viktig, her vil mange av bevisene USADA har mot Armstrong også komme opp i lyset, og det vil bli gjort klinkende klart at dette er ikke bare fortidens, men også dagens og fremtidens dopingproblemer vi har å stri med.

Profesjonell sykkelsport står ved et veiskille i 2012, og dagens sykkelproffer og profiler bør sporenstreks ta inn over seg at å stikke huet i sanda er å gjøre sporten en stor bjørnetjeneste. Den svenske Vacansoleil-proffen Gustav Larsson er blant de få som har hatt mot til å si noe om saken. Dette må stå som et bevis på at Armstrong/Bruyneel-gutteklubbens jerngrep om feltet ved hjelp av Omertáen er fortsatt i høyeste grad aktivt.

Merket med , , , , , , , , , , ,

1980 Eddy Merckx «Professional»

terengsykkel.no dukka det opp en salgstråd med ymse søtti og åttitalls racerrammer, inkludert en fin, blå Merckx i min størrelse og til en levelig pris. Ramma blei anskaffet sammen med en fin Cinelli styre/stem-kombo og så var det bare å bygge..

Etter hva jeg har blitt fortalt var dette av de aller første Merckx’ene og har mer DeRosa i seg enn noe annet, inkl. geometrien

Elendig bilde, men den sedvanlige bakgården var ikke rette plassen for å ta bilder så seint på kvelden

Ramme: Columbus SL rørsett, str. 50cm
Styrelager: Dura-Ace HP-7410
Hjulsett: Dura-Ace FH-7700/HB-7700, Revolution/alu nipler, Mavic Open Pro
Dekk: Vittoria Corsa EVO CX (blir vel Michelin Pro2 Race etterhvert)
Krank: Ultegra FC-6500
Kranklager: Ultegra BB-6500
Gir/bremsehendler: Ultegra ST-6510
Krankgir: Ultegra FD-6500
Bakgir: 105 RD-5500 oppgradert med trinsehjul fra Dura-Ace RD-7700
Kjede: CN-HG93
Kassett: CS-HG50 9-delt 11-23
Bremser: Tiagra BR-4400 m. Dura-Ace 7700-klosser
Pedaler: PD-R540
Setepinne: Ultegra SP-6600
Sete: Selle Italia Flite
Styre: Cinelli 64-42 «Giro d’Italia»
Stem: Cinelli
Styretape: Fi’zi:k Bar:tape
Blokkasjer: Dura-Ace 7700
Flaskeholder: Elite Ciussi
Strømper: SIS-SP41

Når man er belgisk mester, verdensmester, har vinni Touren og Giroen og har sitti på timesrekorden i over ti år har man rett til å drapere rammene sine med både flagg, kartomriss og bannere i hytt og gevær

Dura-Ace HP-7410 er et styrelager som har vært uforandra siden 1994, og det ligger ikke mye tilbake for Chris King-variantene jeg har på det meste av andre sykler. Gaffelen er helt suveren. Deilig blank krom, fine plater på innsida og «Eddy» og «Merckx» på hver sin side av krona.
Endelig fikk jeg brukt for de sølvfarga wirestrømpene jeg hadde liggende

Kromma høyre kjedestag, kjedehenger på det høyre setestaget, Campa-gaffelender med justeringsskruer. Bakgiret har fått nye trinsehjul med kulelager i stedet for de usexy glidelagerene som sitter i originalt

Mer flagg & bannere. Litt synd at jeg klarte å herpe Columbus-dekalen, men den var litt tjafsete til å begynne med.
Etter hva jeg har blitt fortalt var dette Columbus SL-rørsettet så tynt i godset i seterøret at det ikke lot seg gjøre å lodde fast et girøre til å feste krankgiret i, derfor er det klemme på denne. (Og noen har vært redde for at giret skal vri seg i ramma, det er blitt et realt merke på seterøret der krankgiret sitter..)

SP-6600 er egentlig litt for ny til å passe inn med de andre delene, men Shimano-setepinner er ganske retro uansett.
Flite-setet tror jeg er borti ti år gammelt og har overlevd fire eller fem sykler om jeg husker riktig.

Nå er det sikkert mange der ute som får mark av at jeg besudler en vintage Merckx-ramme med Shimano-gir, men må man, så må man 🙂
Alt i alt en fin øvelse i no-budget sykkelbygging. Godt hjulpet av en stupetur i delekassa på jobben, men boden her hjemme har fått bidra med sitt også. Utover ramma/gaffelen og Cinelli styre/stem komboen som jeg kjøpte av Hans/Plodder er krankgiret det jeg har måttet plundre mest for å få tak i. En eventuell oppgradering blir nok først og fremst om jeg snubler over noen fine Ultegra BR-6500-bremser.
Retro-moderne er moro!

Merket med , , , , , , , , , , ,

Takk for alt!

Sheldon Brown (1944-2008)

Du lærte meg stort sett det som trengtes om å bygge hjul, du svarte på spørsmål om gamle Sturmey Archer-nav og du var en fantastisk ressurs for alle syklister med tilgang til en datamaskin.
Hjelmen av for en av sykkelhistoriens giganter!

Les mer om Sheldon:
terrengsykkel.no
Bikesnob NYC
Wikipedia
Harris Cyclery gjestebok

OG ikke minst:

www.sheldonbrown.com

Merket med

Bursdagspresangen..

Madammen hadde bursdag i dag, og hva gir man til sin kjære?

Svaret ble som følger:

L'Occitane parfyme

..og:

Zion 660 - Pretty and Strong

Ramme: Zion 660 17″
Gaffel: Rock Shox Recon 351
Styrelager: Chris King NoThreadSet «Pretty and Strong 2007»
Hjul: Shimano XT 765/DT Comp/Mavic XM719/Nokian Gazza 2.2
Kranksett: Shimano LX FC-M580 Hollowtech II, 22/32/44
Girhendler: Shimano LX SL-M570
Bremsehendler: Shimano LX BL-M585
Bremser: Shimano LX BR-M585 6? foran og bak
Gir: Shimano LX FD-M581 foran, Shimano XT RD-M761 bak
Stem: Pro PLT
Styre: Pro Riser 20-OS
Setepinne: Pro PLT 6*/100
Sete: Fi’zi:k Vitesse HP ti
Holker: Pro
Pedaler: Azonic A Frame

Bakhjul

«Hva var du å henta på posten, Peter?»
«Nææh.. var nå en felg da.. skal bygge et par hjul»

Forhjul

Mavic XM719, DT Comp, Shimano XT 765-nav, messingnipler og messingskiver på eikehuet. Bygd rett under nesa på bursdagsbarnet uka før den store dagen

Fi'zi:k Vitesse HP

Fi’zi:k Vitesse HP med titanramme i kledelig rosa og hvitt

Pretty and Strong

Chris King «Pretty and Strong 2007»-styrelager

(Ja, dette ble suksess)

Harry, I’m gonna let you in on a little secret..

..Every day, once a day, give yourself a present. Don’t plan it, don’t wait for it, just…let it happen. Could be a new shirt at the men’s store, a catnap in your office chair, or two cups of good, hot, black coffee.

På vei hjemover etter å ha sykla til Ski for å overraskelsesbesøke Modern bestemte jeg og Håvard oss for å stoppe på Seven Eleven på Sæter for en is. Bra greier.

Regnvær

Jeg er ei skikkelig pingle, orker ikke å sykle når det regner. Finner på alle mulige unnskyldninger for å ikke komme meg ut når det pøser ned.
Heldigvis er det lovt knallvær mot helga (bank i bordet). Faktisk er det antyda nær sommerlige tilstander – altså liten grunn til å frykte at vi skal se noe sånt som dette de nærmeste månedene..

Frossen sykkel

I mellomtida får vi kose oss med litt Cyclocross på youtube

Veggen

I dag skulle jeg ut en tur for å prøvekjøre ny Giro Atmos-hjelm, nye SH-R215-sko og Ultegra-pedaler. Etter at jeg satte på pedalene og Dura Ace-bremsene er det faktisk bare ramme, gaffel, styrelager, styre og stem igjen av den originale sykkelen..
Jeg skulle nå ut å prøvekjøre i hvert fall, og det var jo faktisk en hel uke siden sist jeg fikk sykla noe mer enn en runde rundt Stensparken.
Bestemte meg for å sykle opp til Tryvann og ned igjen. Fikk på meg sykkelutstyret og satte ned trappa. Sklei på kanten av ene trappetrinnet og holdt på å sende sykkelen og meg selv ned i dørken to og en halv etasje lenger ned. Karbonsåle og malt stålkant på trappa er en dårlig kombinasjon.
Til slutt kom jeg meg ut på gata og fikk bekreftet at alt hadde gått bra med både megselv og sykkelen og satte avgårde mot Majorstua. Følte meg helt konge der jeg tråkka avgårde og småspurta opp den lille kneika i Pilestredet på vestsida av Stensparken, videre mot Majorstua og opp til Vinderen og Slemdal gikk som en lek. Men når jeg kom til Midtstuen var det brått slutt. På den lille slakke sletta like ovenfor skolen møtte jeg veggen 100%, klarte såvidt å holde gangfart. Til slutt måtte jeg bare dra på meg vindjakka og snu nesa hjemover.
Moralen er: ikke la det gå en hel uke mellom hver tur på sykkelen, da blir man bare så gira over å komme ut å sykle at man helt glemmer at kroppen har forfalt i en orgie av sjokoladekake, brus og pizza med ekstra mye ost den siste uka..
Får se om været duger og Håvard er klar for en tur på gamle mossevei eller noe sånt i løpet av uka!

Paris – Roubaix ’85

LeMond og Kelley var de harde gutta.. Sjekk mot slutten i det de dundrer inn i nittigraderssvingen inn på velodromen i Roubaix..

Forøvrig utrolig mange kule videoer av gamle sykkelritt på youtube